BSH NYE NETTSTED FINNER DU HER: BSH HISTORIE. Velkommen alle gamle og nye medlemmer. Hilsen fra vertskapet.

Scania BR116 fra ca. 1980

Bergen Hardanger Voss Billag A/S – med velkjent bakgrunn. Fotograf ukjent.

Vist 95 ganger. Følges av 5 personer.

Kommentarer

Et et eldre Repstad-bygg med boggi. En sjelden buss å se på den tiden.

Ja, Ole. Denne var sjelden. Det er første gang jeg ser en BHVB buss med boggi.

Det var vel den eneste BHV hadde av sorten. Kanskje Jørn Flemming Nordvik (som har emigrert til Oslo for maaaange år siden) har noen opplysninger om denne flodhesten av en rutebil….!

Stilig buss fra Brødrene Repstad.

Artig og dessverre litt dårlig bilde. Sjåføren på bildet er den daværende trafikksjefen i BHV, Erik Eriksen. Et eller annet sted har jeg bedre bilder av det som var flaggskipet i BHV-flåten i 1981. Dette var den første av to boggibusser i BHV. Internnummeret var 1741, den neste boggibussen kom to – tre år senere og fikk internnummer 1752. (1752 er den med nyere Repstadgrill som jeg kalte panserkrysseren Potemkin i et tidligere bilde her på sidene).

Boggibuss var “sabba greie” i 1981, men Askøy-Bergen fikk vel en boggibuss med Ajokki-karosseri et år eller to før oss. 1741 var en Scania 116 og var liksom det grommeste vi kunne ruse opp Trengereiddalen med. I tunellen fra Romslo og opp var det fristende å åpne vinduet for å få med seg gromlyden. Mangel på opplæring i bruk av boggiakselen skapte likevel litt artige situasjoner før alle lærte bruken av hendelen som senket og hevet boggien. Hendelen var trinnløs – i den ene enden var boggien oppe, og i den andre enden var den nede. Det ingen fortalte oss som skulle kjøre greiene, var at det ikke var likegyldig hvor langt fram du dyttet hendelen for å senke boggien. Kjørte du den helt til endes – som de fleste gjorde – var trykket på boggiakselen så sterkt og løftet bussen så mye, at drivhjulene bak boggien nesten ikke var nedi asfalten. Når du ga gass opp Trengereiddalen spant den på tørr asfalt midt på sommeren så gummistanken sto rundt deg. Men etter hvert lærte vi å følge med på manometeret og å regulere trykket alt etter hvor mye last du hadde i bussen.

1741 hadde også et klaffsete i bakdøren slik at du kunne stappe 51 pax inn i bussen. Sikringen mot “feilåpning” av bakdøren når det satt folk midt i dørtrappen, var en krok på innsiden av hver av dørflakene. Krokene skulle gripe fatt i gulvlemmen under klaffsetet for å hindre døren fra å åpne seg når klaffsetet var nede. Men krokene ble fort bøyd og uten virkning, og det var ikke noe som varslet sjåføren om at noen hadde tatt klaffsetet i bruk. Så det ble mange morsomme episoder når vi åpnet bakdøren og de på klaffsetet plutselig hang i løse luften og fikk en egen snarvei ut av bussen.

Designmessig markerer 1741 begynnelsen på slutten for Repstad for meg. Sammen med boggibussen fikk vi den første Volvo B10M med automatgir i BHV. Disse to var de siste Repstadbussene hvor vindusfeltet på sidene skrådde innover mot taket, og nytt av året var at det ikke var en plateskjøt for hvert sidevindu, men kun en skjøt midt på siden. Året etter fikk Repstadbussene imidlertid “loddrette sider”. Front- og bakruter var likevel de samme som før, men nå med noen stygge “kiler” på sidene for å kompensere for at sideveggene var rettere enn bak- og frontrute var designet for. Det så ganske hjelpeløst ut…. Karosseriet på Volvobussen (1740) var ikke så mye hevet som på boggibussen, og hadde en mer elegant stedanviserkasse som fulgte konturen på taket. På grunn av høyden på 1741 måtte Repstad derfor sette på den svære kantete stedanviserkassen som de ellers bare brukte på lave bybusser og lignende. Som dere ser på bildet, måtte 1741 derfor få noen kiler mellom den buede overprofilen på frontruten og stedanviserkassen. Resultatet var at 1740 ble den siste flotte Repstadbussen – mens 1741 ble forvarselet på Repstads økende grad av hjelpeløs flikking på gamle løsninger, og selskapets nedtur.

 

Bildesamlingen (6078 bilder)