BSH NYE NETTSTED FINNER DU HER: BSH HISTORIE. Velkommen alle gamle og nye medlemmer. Hilsen fra vertskapet.

“Tog-buss” i Cambridge

Denne “skinnebussen” går over en strekning på 16 engelske miles. (Fotograf ukjent.)

Vist 63 ganger. Følges av 5 personer.

Kommentarer

Dette var ikke lett å skjønne.Det kan iallefall ikke være vanlige dekk som drar bussen framover,for da ville jo de vært utslitt etter ti minutter på sidene.Det ville jo være som å kjøre langs en fortauskant konstant.Og følelsen ville jo også være, og kjøre konstant på en small vei.Ser at sjåføren også sitter med ett ratt? Nei her må det fagfolk til,dette virker på meg litt komplisert.

Ja her ligger der noen åpne spørsmål……………………………?

Prøvebane for sjåfører som skal lære å holde tungen rett i munnen?

Joda, det er helt vanlige dekk som drar bussen framover, men i tillegg har den noen små føringshjul på sidene. Prinsippet har vært utprøvd i Tyskland også – ja, det er vel egentlig et tysk prinsipp, og det finnes dem som har gått inn for noe tilsvarende langs Ring 3 (tidl. Store ringvei) i Oslo. Kronargumentet er at det er fleksibelt, og bussen kan kjøre også på vanlig gate. Ulempen, som fikk tyskerne til å miste interessen, er at det er minst like dyrt å bygge som en sporveis linje, og passasjerkapasiteten er langt mindre enn en sporvei.

Så kommer da tilhengerne med et nytt argument: Kapasiteten kan økes med flerleddete busser, busser som er like lange som en sporvogn – og vips! Borte er fleksibiliteten, for en buss med 4-5-6 ledd er ikke akkurat så fleksibel at det gjør noe i bygatene. Dermed står man igjen med et forbrenningsmotordrevet sporveissystem som ikke er noen egentlig sporvei, og som koster mer, både i bygging og i drift. Men for tilhengerne av systemet er det viktig at det ikke går på jernbane- eller trikkeskinner. (Og om noen synes jeg ordlegger meg med en viss sarkasme, har de helt rett!)

Bra skrevet Eyolf :)

Byen som først tok i bruk slike sporbusser var Essen, de startet i 1980. Det ble en tid kjørt duotrolleybusser, slik at de kunne benytte en sporvognstunnel, men etter noen år med mye problemer ga man opp tunnelen, og har holdt seg med diesel, og kjører som vanlig buss i gatene. En tidligere sporveislinje til Kray er bygd om med betongbane og ledeskinner. Jeg har reist med sporbuss der – merkbart dårligere komfort enn sporvogn. Men problemene har også fortsatt der, bl.a sliter de med kantstein som løsner på holdeplassene. Nå vurderer de å innstille all sporbussdrift, og det har også vært på tale å legge tilbake trikkeskinnene.

En annen by som lenge har hatt en tilsvarende bane er Adelaide i Australia. Og så er det denne fra Cambridge til St. Ives, som var veldig kontroversiell da den ble bygget. For det var en jernbane, og det mer nærliggende alternativet å bygge den om til bybane à la Bergen ble forkastet. Noen skulle nok bevise noe. Og noe man har fått bevist er at det ikke var helt lett å få levert lavgulvsbusser med samme teknologi, i Essen og Adelaide måtte man tære på de gamle bussene før det ble laget en løsning med styrehjul på lavgulvsbusser.

Det finnes en liten håndfull til med korte sporbusstrekninger av samme type i andre byer, men dette er nå utdatert teknologi som knapt noen satser på. Derfor kom også den andre typen sporbuss med nedsenket styreskinne, system TVR og senere konkurrenten Translohr. Kun to byer satset på TVR, Nancy og Caen. Caen har nå bestemt seg for å bytte dem ut og bygge vanlig sporvei, etter at det har vist seg umulig å få produsert flere busser til en anstendig pris. Translohr finnes i et titalls byer, bl.a Clermont-Ferrand, Padova og Mestre. Har reist også med disse, og komforten er som å kjøre i en vanlig buss uten fjærer på slitt dekke. Det er helt ufattelig at de har klart å selge dette konseptet til noen etter å ha bygd den første. Om noen skulle tvile på min bedømming så reis og opplev og bli overbevist.

 

Bildesamlingen (6078 bilder)