BSH NYE NETTSTED FINNER DU HER: BSH HISTORIE. Velkommen alle gamle og nye medlemmer. Hilsen fra vertskapet.

Viser arkivet for stikkord 2

Fram med kartet og start jakten.

Lykke til alle sammen.
Mvh sonevertene i BSH

  • Bare en tilhenger — Langt d efleste trikebilder er tatt av motorvogna, eller i alle fall med den i forgrunnen. Her har vi et bilde av bare 120. Philip Tatt, juli 1962.
  • Tilhengeren i forgrunnen — Tilhengeren er i forgrunnen på dette bildet, selv om den jo som alltid er bak. 131 trekkes av motorvogn 50. Foto: Raymond DeGroote august 1962
  • En Sputnik i snø — I 1969 var det ikke lengre mulig å kjøre trikk i Bergen, men troleybussene lokket jo. Etter at Oslo la ned i februar 1968, vard et kun linjene 2 og 5 i Bergen som ble betjent av slike kjøretøyer. Her er uidentifisert Sunbeam/Munck foreviget av Ulf Berntsen
  • Trikken ved Torget — En gul trikk på vei mot Engen i 1962. Samling: Roy Budmiger
  • Gammeltoget i bakgården — Etter at Sandviken-linja ble algt ned i 1961 ble det ryddet godt ut i vognparken. Kun 106 og 120 forble i drift. Her avventer de neste innsats i juli 1962. Foto: Philip Tatt
  • Parkert ute i bakgården — Vognene 106 og 120 oppstilt på det ene sporet i bakgården ved vognhallen. Foto: Philip Tatt
  • På løftesporet — I 1962 løftet man ennå vognene for rutinemessige ettersyn. Her erd et 59 som står på løftebukkene i verkstedet på Møhlenpris i juli 1962. Foto: Philip Tatt
  • Mädchen für Alles — 130, egentlig en slipevogn, ble også utstyrt med snøplog liksom den ble brukt til å trekke annet materiell. Her i bakgården ved Møhlenpris vognhall foreviget av Per Lyng i desember 1965. Spørs om den ikke har slip sin siste skinne og fjernet snø fo siste gang
  • Et trist syn — I desember 1965 stod de sørgelige rester av nr. 57 i bakgården ved Møhlenpris vognhall. Den hadde nok stått der en stund, men jeg kjenner dessverre ikke bakgrunnen. Det ledet imidlertid at gamlevognene 106 og 120 ble brukt en del på slutten. Per Lyng var der og tok bildet.
  • Side om side — Vinteren 1969 ble disse to Sputnikene festet til Film av Ulf Berntsen
  • Trikken under brua — Et klassisk trikkemotiv fra Bergen er Jon Smørs gate med brua over. Foto av 57 i august 1962, Philip Tatt.
  • Det rangeres på Møhlenpris — Her rangeres det med 106 og 120 rett utenfor vognhallen i Thormøhlens gate. Foto: Per Lyng 1965
  • Mulebuss på Bryggen — En av de små Mule-vognene, den bevarte O-5607 på Bryggen. Ukjent fotograf
  • To 9Tr-busser ved Teatret — Noen steder kjører man faktisk trolleybusser i multippel slik som med tog eller trikker, men det har man ikke gjort i Bergen så de her er bare i følge. Foto: Ole Mjelva 1973
  • Bare en Skoda — Nr. 314 ved Teatret som linje 5 i 1973. Foto: Ole Mjelva
  • Trikken i Strandgaten — 136 og 157 på vei til Minde klar for å ta svingen inn i Olav Kyrres gate i august 1962. Foto: Raymond DeGroote
  • BS 134 linje 1 Nygårdsbro 1962 PhT — Et klipp fra en film tatt opp i 1962. Tilhengeren er 134 og bilen en svart Volga, høyst sannsynlig endrosje. Film: Philip Tatt juli 1962
  • I kurven ved Engen — Her svinger 58 og en uidentifisert tilhenger ut av Jon Smørs gate ved Engen i juli 1962. Klipp fra en film tatt opp av Philip Tatt.
  • BS 58 linje 1 Inndalsveien 1962 — Lite annet å si en nettopp det. Philip Tatt tok bildet i juli 1962.
  • The trolley-coach with the funny nose — DeGroote var nok primært opptatt av skinnegående enheter, men han knepte da av et bilde av en Sputnik på linje 2 da han var i Bergen i august 1962. Skal være O-5623
  • Bare en tilhenger — 136 avventer neste tur til Engen i juli 1962. Foto: Philip Tatt
  • Vinter i rundingen på Minde — Vinteren 1964 finner vi nr. 59 i sløyfa Minde. Foto: Ulf Berntsen
  • Motorvogn nr. 106 — Her er vogna stilt opp for fotografering i juli 1962. Foto: Philip Tatt
  • Sputnik, Engen — NO tok bilde av O-5622 i Jon Smørs gate også sommeren 1965.
  • En Sputnik på Natland — O-5616 som linje 2 i sløyfa Natlandsveien. Bildet er tatt i juni 1965 av signaturen “NO”
  • Skoda 9Tr Bergen som ny — Hver gang noen rakker ned på Skoda-vognene tenker jeg; var det ikke for dem hadde det høyst sannsynlig ikke gått trolleybuss i Bergen i dag. Tenk litt på det når dere klager på komfort, finish og kjøreegenskaper. Litt fine var de vel da de var nye? Det er ikke mulig å ident…
  • Vogn 105 ombygd interiør — Interiøret i den ombygd 105 breddeformat. Vi ser bakover i vogna. Legg merke til at lysarmaturene er de opprinelige. Legg også merke til at her er “bingen” til konduktøren på innsiden av kupeveggen, inni varmen, i motsetning til boggivognene hvor konduktørplassen var på u…
  • Vognhall Sandviken — Vognhallen Sandviken sett fra innkjøringsporten. Ganske så annonym?
  • Vogn 105 ombygd interiør — Interiøret i den ombygde nr. 105 høydeformat. Vi ser bakover i vogna. Legg merke til at lysarmaturene er de opprinelige. Legg også merke til at her er “bingen” til konduktøren på innsiden av kupeveggen, inni varmen, i motsetning til boggivognene hvor konduktørplassen var …

Nordwaggonvognene fra 1921 virket alltid tyngre og mer klumpete enn sin eldre slektninger fra 1913. Det kom kanskje av at de etterhvert fikk flyttet kjøre- og bremsemotstandene opp på taket, noe som gjorde dem høyere, men som sikkert var kjekt i forhold til avkjøling. Også det faktum at de hadde litt annen arkitektur i gavlene og at de en gang buede hjørnevinduene var blitt byttet ut med flate ruter, understøttet det inntrykket.
Også Klafartrikken fikk besøk av “type 1921”, de var tross alt Bergens vanligste motorvognstype med et maksimum på 19 enheter fra 1931 til 1944. I 1951 da mr. Goldsmith fanget 103 på fellesstrekningen (!!!) var de “kun” 17 idet tre var falt fra, men en var kommet til. Pussig nok var den nest-mest vanligste typen fra 1897 med et maksimum på 16 enheter som nye.
Her står det “Engen” på skiltet bak, dette er nok en forglemmelse fra konduktørens side for vogna kjører vitterlig andre veien.
Sikkert ikke et problem, alle visste jo at trikken som gikk den veien gikk opp Kalfaret til Fridalen.
Vi kan også merke oss at disse vognene hadde enkle dører bak i motsetning til 1913-typens to.

“Oxöga” kalte svenskene denne lampa på taket som man kunne feste linjenummeret over slik at det syntes godt både i dagslys og mørke. Samtidens sporvogner ble gjerne utstyrt med to slike “linjelanterner” på taket, rettet forover, som man f.eks. kunne sette farget glass i, eller som i Bergen (og mange andre steder), træ på dette “oxögat” og feste linjenummeret (eller bokstav, noe steder hadde det, eller kombinasjon) utenpå. På den måte kunne publikum, “kundene” i Nytale, lett se hvliken linje det var som var i anmarsj.
Sporvognslinjene ble gjerne identifisert med et tall, eventuelt en bokstav eller en kombinasjon, elller med farger eller begge deler. Bergen hadde i en årrekke både farger og nummer. Bakgrunnen på “oxögat” og også destinajsonskiltet var malt i den aktuelle linjefargen. Den linjelanterna som ikke hadde noe “oxöga” kunne også utstyres med farget glass. Bergen som bare hadde en fire-fem linjer hadde ikke så mye nytte av disse fargene, d ehang vel helst med bare fordi man hadde malt skiltene i dem i en fjern fortid liksom nettstrukturen ikke hadde særløig mange felles holdeplasser for trikkelinjene.
I 1951, da Frank Goldsmith tok dette bildet, var det faktisk ingen stoppesteder hvor linje 1 og 2 hadde samme plattform. Det var ikke plass på det korte fellesstrekket som vi ser her.
Midt på 50-tallet gikk man forøvrig over til såkalte destinasjosfilmer etter modell av Strømmen-vognene slik at både “oxöga” og farger bortfalt.
Føreren på 35 har allerede snudd destinasjonskiltet til “Fridalen” uaktet at han kjører mot den da forholdsvis nye endestasjonen Engen i linje 2. Det gjorde han nok på forrige stoppested slik at det blir riktig når han kommer fram til “Engen”. Kanskje var det slik i regelverket, kanskje han bare syns det skulle være sånn, eller han har kanskje glemt å snu skiltet overhodet?
“Alle”, i alle fall alle trikkepassasjerene i Bergen visste jo at nettopp den trikken gikk dit de skulle, og som sagt, med ingen felles stoppestedter var det nok ingen stor sak.
Vi ser her “venstresida” på trikken, men som dere vel ser er den til forveksling lik “høyresida” på f.eks. nr. 29, bortsett fra at her er dørene lukket. Vognene var utført som toretningsvogner; dører på begge sider, førerplass i begge ender, en finesse som man har vidreført på d emoderne trikkene til Bybanen. Forskjellen er at på nr. 35 og dens frender måtte fører og konduktør lukke dørene på enen siden og åpne dem på andre siden. Etter å ha flyttet kontrollervseiv og vendenøkkel fra ene til andre enden, var man så klart til å kjøre videre. Egentlig ikke noe “foran” eller “bak”.
Inntil for et år siden hadde linje 2 måttet vende slik borte i C. Sundts gate, men i 1950 fikk linja en svær vendesløyfe gjennom Jon Smørs gate slik at man slapp “å bytte ende”. Det var sikkert med tanke på de moderne boggivognene som var enretningsvogner, men de kom bare i svært liten utstrekning i bruk på linje 2. Engen-sløyfa var allikevel god å ha ved behov for å vende i sentrum, og i trikkens siste få år, var det jo der den amputerte linje 1 snudde.

Verdens korteste fellestrekning mellom to trikkelinjer må den lille biten som linje 1 og 2 delte her har vært. Det er så vidt motorvogn 29 får plass mellom vekslene som samler eneren og toeren og den som deler dem igjen.
Den eldste av de to Nordwaggon-typene, den fra 1913 dominerte linje 2. Denne vogn typen, her representert ved nr. 29 sies å tilhøre en gruppe vogner som Norddeutsche Waggonfabrik nærmest masseproduserte på spekulasjon, og som Nordwaggon så kunne tilby som “hyllevare”. I “nærområdet” fantes det slektninger både i Helsingborg i Sverige og Århus i Danmark om enn med såkalt “pansertak” i det endene på takoppbygget var bøyd ned. Nr. 29 og dens geilker hadde kappet takoppbyg, av noen kalt for “trunk-tak” fordi det minnet om koffertrommet på gamle biler (trunk = koffert på amerikansk). Vogntypen ble utrangert da linje 2 ble lagt om til trolleydrift i 1957 med unntak av 34 som gikk som tilhengere fram til Sandvikenlinja ble lagt ned i 1961.
Århus sine “bremervogner” gikk med da vognhallen brant opp i 1944 mens Helsingborgs utgaver av arten hang med til trikken ble lagt ned dersteds i 1967. To av dem er imidlertid bevart. En av dem er faktisk i drift ved det svenske Spårvägsmuset i Malmköping så du kan reise dit og kjenne på hvordan det var å reise med en sånn en.
Nok en gang kan vi takke Frank Goldsmith for et sylskarpt bilde fra sommeren 1951 og Roy Budmiger for å ha innlemmet det i sin samling som også kommer Sporveismuseet til gode.