BSH NYE NETTSTED FINNER DU HER: BSH HISTORIE. Velkommen alle gamle og nye medlemmer. Hilsen fra vertskapet.

Viser arkivet for stikkord bs

  • “Mulebuss” på Torget — Her kommer en av Mulebussene, O – 5605, som linje 5 over Torget i retning Møhlenpris i 1969. Fotograf: Ulf Berntsen
  • Leddien på vei til Mulen — I 1983 besøkte NJK bl.a. Bergen Sporvei og fikk kjøre trolleybuss. Her har de plaget en av ledbussene til å ta en tur til Mulen, noe som gikk bra. Foto: Ulf Berntsen (tror jeg)
  • To Sputnik’er på Mannsverk — Russerene sendte ut en Sputnik, Bergen Sporvei langt flere. To av dem, forrest O-5614, på Mannsverk i 1962. Foto: Philip Tatt
  • Trikken nærmer seg Minde — Tonen i den for Strømmen-vognene så typiske motorlyden er i ferd med å falle når føreren bremser inn mot kurven inn til sløyfa ved Minde den 25. august 1962. Betjeningen kan se fram til noen minutter med “kollegial samtale”, “juging” kalles det også, og kanskje en røyk og …
  • Vanskelige lysforhold gjør 50 litt uklar — Det har nok slutta å regne da Ray knipset dette bildet av 50 og 131 i Olav Kyrres gate, men lysforholdene var litt vanskelige så resultatet ble ikke helt bra. Kanskje ergret det amerikaneren, men et halvsekel seinere hører vi nesten lydene vogna lagde denne…
  • Emannsvogn nr. 39 på linje 4 — Dette bildet finnes et annet sted i sonen, men jeg syns det også fortjente en plass på fireren. Dere finner dere resten av faktaene.
  • To stykk linje 4 på Nordnes — Vogn 21 har nyss ankommet det ytterste (?) møtesporet på Nordnes, så nå kan makkeren 20 ta fatt på turen til sentrum som er på Torvet. De to vognene tilhører 1910-typen som ble levert med innebygde plattformer. Vognene har trolleystang. Disse ble byttet ut mot bøyler e…
  • Vogn 21 på linje 4 — Her har kanskje nr. 21 vært framme ved endestasjonen ytterst på Nordnes og er nå på vei tilbake mot Torvet. Om litt vil den møte en vogn i møtesporet bak fotografen til K. Knudsen og Co slik den møtte 20 på bilde av 20 og 21 i dette sporet på et annet bilde. Oppi tårnet oppe på…
  • Vogn18 på linje 4 i 1925 — Jeg må innrømme at jeg er litt lost på kjøreretningene her, men jeg tror det er linje 1 som kommer fra venstre og at nr. 18 er på vei til Nordnes. Akkurat hvor bildet har sitt opphav kan dere like gjerne gjette på som jeg, vogna foran ser ut til å være en llinje 3 så jeg p…

Fra starten i 1897 og fram til Sandviken-linja ble lagt ned i 1961 gikk det trikk over Torget. Her kommer 50 med 131 på slep en julidag i 1951, og Frank var på plass han, og festet det hele til filmen.
Det er ikke noe å si på belegget her, stappfult er vel nesten en dekkende bemerkning.
Er det ikke sånn drømmen er, sånn det var i barndommen da, jenter og gutter, fulle trikker og nesten ingen biler?
Allikevel vil jeg vedde ganske mye på at 90% av dem inni der, og 100% av dem som står skulle ønske de eide en bil så de slapp stå der, men isteden fare fram på tomme gater…
De skulle bare visst.
Legg merke til at skinnebremsene glimrer med sitt fravær på alle bildene fra 1951. Vi vet at vognene som nye hadde, og at de hadde da de ble utrangert, men en periode kjørte de altså uten.
Kanskje blir det trikk her på nytt?

Kryss fingrene og tærne for det

Bildet stammer fra Roys Budmiger samling i Sporveismuseets arkiv

Ikke Alpene i bakgrunnen, men et av de Syv Fjell og så er det heller ikke motorvogn 59, Bergens nyeste trikk til Bybanevognene dukket opp, i Sveits, men i Sandviken en julidag i 1951. De ti boggivognene fra 1947-48 er i store trekk en normalsporet utgave av de sveitsiske Standardvognene. Utseendemessig er det vel helst det at boggiene syns, noe de ikke gjør på de smalsporede vognene der nede, som skiller dem.
Disse vognene introduserte gjennomstrømingsprinsippet med adskilte inn- og utgangsdører i stor stil. Vognene var også de første sporvognene med helt avfjærede motorer, Secheron’s fjærskivekraftoverføring med hulaksler og ikke minst pedalbetjent kontroller. De ti vognene kom i hovedsak til å betjene linje 1, som regel tilkoplet en av de åtte gjenværende Skabo-tilhengerene, eller en gang i blant en vanlig gammel tilhenger. Oftere var de å se som enkle vogner og det hevdes fra pålielig hold at de fra tid til annen var å se på linje 2, og at de endog forserte strekningen over Nygårdshøyden fra tid til annen til og fra vognhallen.
Desverre ble det med bare ti vogner, og i ettertid må vi nok kunne konstatere at bergenstrikkens dødsdom kom da man bestilte trolleybusser til linje 2 og ikke flere Strømmen-vogner eller en annen moderne vogntype. Nå drøyde det helt til 1961 før man i det daglige kun behøvde moderne vogner for å avvikle trafikken, og det skyltes linjenedleggelser.

Nordwaggonvognene fra 1921 virket alltid tyngre og mer klumpete enn sin eldre slektninger fra 1913. Det kom kanskje av at de etterhvert fikk flyttet kjøre- og bremsemotstandene opp på taket, noe som gjorde dem høyere, men som sikkert var kjekt i forhold til avkjøling. Også det faktum at de hadde litt annen arkitektur i gavlene og at de en gang buede hjørnevinduene var blitt byttet ut med flate ruter, understøttet det inntrykket.
Også Klafartrikken fikk besøk av “type 1921”, de var tross alt Bergens vanligste motorvognstype med et maksimum på 19 enheter fra 1931 til 1944. I 1951 da mr. Goldsmith fanget 103 på fellesstrekningen (!!!) var de “kun” 17 idet tre var falt fra, men en var kommet til. Pussig nok var den nest-mest vanligste typen fra 1897 med et maksimum på 16 enheter som nye.
Her står det “Engen” på skiltet bak, dette er nok en forglemmelse fra konduktørens side for vogna kjører vitterlig andre veien.
Sikkert ikke et problem, alle visste jo at trikken som gikk den veien gikk opp Kalfaret til Fridalen.
Vi kan også merke oss at disse vognene hadde enkle dører bak i motsetning til 1913-typens to.

“Oxöga” kalte svenskene denne lampa på taket som man kunne feste linjenummeret over slik at det syntes godt både i dagslys og mørke. Samtidens sporvogner ble gjerne utstyrt med to slike “linjelanterner” på taket, rettet forover, som man f.eks. kunne sette farget glass i, eller som i Bergen (og mange andre steder), træ på dette “oxögat” og feste linjenummeret (eller bokstav, noe steder hadde det, eller kombinasjon) utenpå. På den måte kunne publikum, “kundene” i Nytale, lett se hvliken linje det var som var i anmarsj.
Sporvognslinjene ble gjerne identifisert med et tall, eventuelt en bokstav eller en kombinasjon, elller med farger eller begge deler. Bergen hadde i en årrekke både farger og nummer. Bakgrunnen på “oxögat” og også destinajsonskiltet var malt i den aktuelle linjefargen. Den linjelanterna som ikke hadde noe “oxöga” kunne også utstyres med farget glass. Bergen som bare hadde en fire-fem linjer hadde ikke så mye nytte av disse fargene, d ehang vel helst med bare fordi man hadde malt skiltene i dem i en fjern fortid liksom nettstrukturen ikke hadde særløig mange felles holdeplasser for trikkelinjene.
I 1951, da Frank Goldsmith tok dette bildet, var det faktisk ingen stoppesteder hvor linje 1 og 2 hadde samme plattform. Det var ikke plass på det korte fellesstrekket som vi ser her.
Midt på 50-tallet gikk man forøvrig over til såkalte destinasjosfilmer etter modell av Strømmen-vognene slik at både “oxöga” og farger bortfalt.
Føreren på 35 har allerede snudd destinasjonskiltet til “Fridalen” uaktet at han kjører mot den da forholdsvis nye endestasjonen Engen i linje 2. Det gjorde han nok på forrige stoppested slik at det blir riktig når han kommer fram til “Engen”. Kanskje var det slik i regelverket, kanskje han bare syns det skulle være sånn, eller han har kanskje glemt å snu skiltet overhodet?
“Alle”, i alle fall alle trikkepassasjerene i Bergen visste jo at nettopp den trikken gikk dit de skulle, og som sagt, med ingen felles stoppestedter var det nok ingen stor sak.
Vi ser her “venstresida” på trikken, men som dere vel ser er den til forveksling lik “høyresida” på f.eks. nr. 29, bortsett fra at her er dørene lukket. Vognene var utført som toretningsvogner; dører på begge sider, førerplass i begge ender, en finesse som man har vidreført på d emoderne trikkene til Bybanen. Forskjellen er at på nr. 35 og dens frender måtte fører og konduktør lukke dørene på enen siden og åpne dem på andre siden. Etter å ha flyttet kontrollervseiv og vendenøkkel fra ene til andre enden, var man så klart til å kjøre videre. Egentlig ikke noe “foran” eller “bak”.
Inntil for et år siden hadde linje 2 måttet vende slik borte i C. Sundts gate, men i 1950 fikk linja en svær vendesløyfe gjennom Jon Smørs gate slik at man slapp “å bytte ende”. Det var sikkert med tanke på de moderne boggivognene som var enretningsvogner, men de kom bare i svært liten utstrekning i bruk på linje 2. Engen-sløyfa var allikevel god å ha ved behov for å vende i sentrum, og i trikkens siste få år, var det jo der den amputerte linje 1 snudde.

Verdens korteste fellestrekning mellom to trikkelinjer må den lille biten som linje 1 og 2 delte her har vært. Det er så vidt motorvogn 29 får plass mellom vekslene som samler eneren og toeren og den som deler dem igjen.
Den eldste av de to Nordwaggon-typene, den fra 1913 dominerte linje 2. Denne vogn typen, her representert ved nr. 29 sies å tilhøre en gruppe vogner som Norddeutsche Waggonfabrik nærmest masseproduserte på spekulasjon, og som Nordwaggon så kunne tilby som “hyllevare”. I “nærområdet” fantes det slektninger både i Helsingborg i Sverige og Århus i Danmark om enn med såkalt “pansertak” i det endene på takoppbygget var bøyd ned. Nr. 29 og dens geilker hadde kappet takoppbyg, av noen kalt for “trunk-tak” fordi det minnet om koffertrommet på gamle biler (trunk = koffert på amerikansk). Vogntypen ble utrangert da linje 2 ble lagt om til trolleydrift i 1957 med unntak av 34 som gikk som tilhengere fram til Sandvikenlinja ble lagt ned i 1961.
Århus sine “bremervogner” gikk med da vognhallen brant opp i 1944 mens Helsingborgs utgaver av arten hang med til trikken ble lagt ned dersteds i 1967. To av dem er imidlertid bevart. En av dem er faktisk i drift ved det svenske Spårvägsmuset i Malmköping så du kan reise dit og kjenne på hvordan det var å reise med en sånn en.
Nok en gang kan vi takke Frank Goldsmith for et sylskarpt bilde fra sommeren 1951 og Roy Budmiger for å ha innlemmet det i sin samling som også kommer Sporveismuseet til gode.

Den amerikankse sporvognsentusiasten Frank Goldsmith var i Norge sommeren 1951 og tok en rekke bilder både i Bergen og Oslo. Her har han fanget motorvogn 115 i linje 1 “ute i Sandviken”. Vognbetjeningen ser svært skeptiske ut; Ka e’ det han driv på me’?!?? Ta’ bilde av trikka? Nei, no har e’ aldri sæt på maken…
Uansett skepsisen hos lokalbefolkningen fikk vi et flott bilde av en Nordwaggon-vogn og endog skyggen til fotografen.
To av herrene har forøvrig BS’ sommeruniform som får dem til å se ut som amerikanske hæroffiserer mens tredjemann holder seg til det mørke. Vinklen og sollys (som kanskje får ta noe av skylda for herrens skeptiske oppsyn) gjør at vi ser en masse detaljer i understellet. Bildet er tatt i juli så lokale kjentfolk kan vel nesten fortelle oss hvor mye klokka kan være etter vinkelen på lyset.
Bildet stammer fra R. Budmigers samling